Foredrag i Oslo Militære Samfund

Foto: Oslo Militære Samfund

Status og utfordringer for Norsk Forsvarsindustri var temaet da administrerende direktør Torbjørn Svensgård i FSi holdt foredrag i Oslo Militære Samfund 24. november 2008.

Den globale forsvarsindustrien har de siste 10-15 år gjennomgått store endringer. Inntil midten av 1990-tallet hadde alle større nasjoner en forsvarsindustri som var i stand til å levere mer eller mindre hele spekteret av materiell og systemer som det nasjonale forsvaret trengte for å kunne løse sine oppgaver. Denne strukturen var et produkt av den kalde krigen, som sikret stabile og vedvarende høye forsvarsbudsjetter og en overordnet politisk ambisjon om å være selvforsynt. Forsvarsindustrien var i realiteten en strategisk ressurs som i liten grad var eksponert for frie markedskrefter.

Med Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen endret situasjonen seg raskt. Landene i den vestlige verden, gjennomførte omfattende reduksjoner i sine militære styrker og reduserte dermed også kraftig sine militære utgifter. Den første Gulfkrigen i 1991 hadde overbevist verden om at fremtidens konflikter ikke ville bli vunnet av den som har flest tropper, fly og kampkjøretøyer, men av den som har tilgang til, og evner å bruke, den mest avanserte teknologien. Samtidig skjedde det en revolusjon innenfor informasjonsteknologien, bl.a. alminneliggjøringen av Internet og andre nettverksløsninger, satellittbaserte navigasjonssystemer med høy presisjon m.m. Dette gjorde det mulig å analysere og strukturere informasjon fra et tilnærmet ubegrenset antall informasjonskilder og å distribuere denne informasjonen over lange avstander i tilnærmet sann tid.

Denne kombinasjonen av mindre volum, reduserte budsjetter og behov for store investeringer i forskning og utvikling for å ta frem teknologisk avansert materiell med en langt høyere enhetskostnad, førte til en omfattende restrukturering av forsvarsindustrien i den vestlige verden. Bl.a. drevet av samarbeid mellom nasjonene for å dele utviklings- og produksjonskostnader for nytt materiell, har dette resultert i et utall av strategiske allianser og prosjektbaserte samarbeidsstrukturer mellom aktørene i forsvarindustrien.

Norsk forsvarsindustri i dag er et produkt av det norske forsvarets behov for moderne kosteffektivt materiell gjennom flere ti-år og de ovennevnte utviklingstrekkene. Internasjonalt samarbeid og eksport er avgjørende for å kunne vokse og forbli konkurransedyktig i et globalt marked. Samtidig er en ledende posisjon i hjemmemarkedet avgjørende for å ha helt nødvendige referanser som underbygger troverdighet til teknologi, produkter og leveringsevne. I denne forbindelse er et tett samarbeid med forsvaret som en krevende kunde som stiller krav til industrien helt avgjørende. Det forutsetter at Forsvaret og industrien har en tett og dialog med stor grad av åpenhet om behov og krav som gjør det mulig for industrien å ta frem de løsningene forsvaret trenger på en slik måte at industrien blir konkurransedyktig internasjonalt.

Forsvarsmarkedet er ikke, har aldri vært og kommer ikke til å bli et fritt marked. Nasjonale sikkerhetshensyn, hensynet til nasjonal industri og teknologiutvikling og at forsvarsanskaffelser er unntatt fra de fleste internasjonale frihandelsregimer gjør at det er umåtelig langt frem før dette markedet er i nærheten av å fungere perfekt. I tilegg gjør myndighetenes dominerende rolle som kunde, regulator, kontrollør og i noen grad eier, at markedet har en del særtrekk som er avgjørende for industriens rammebetingelser. Bl.a. er det å oppnå markedsadgang internasjonalt ekstremt krevende. Særlig gjelder dette når industrien i mindre nasjoner som Norge forsøker å komme inn på markedene i de store nasjonene. Derfor er det helt avgjørende for at norsk forsvarindustri skal kunne få være med å konkurrere om leveranser til andre nasjoners forsvar, at myndighetene bidrar til at, industrielle samarbeidsavtaler, eller gjenkjøp, sikrer markedsadgang for norsk industri, ved store forsvarsanskaffelser fra utlandet.

Gjenkjøp er også et helt sentralt virkemiddel for å sikre at norsk industri kommer med i teknologisamarbeid med utenlandske leverandører. Tilgang til teknologi, og å ha evne til å omsette teknologien i produkter og systemer som Forsvaret både ute hjemme har behov for, er svært viktig for industriens muligheter til å bygge og videreutvikle sin kompetanse og konkurransekraft.

Med en økende eksport, som relativt sett blir viktigere ettersom utviklingen går i retning av stadig mer omfattende flernasjonalt samarbeid, er et stabilt og forutsigbart regime for eksportkontroll en helt avgjørende rammebetingelse. Det er en forutsetning for å fremstå som en troverdig samarbeidspartner i flernasjonale prosjekter og som leverandør i det internasjonale markedet, og er derfor en forutsetning for at forsvarsindustrien skal kunne bestå i fremtiden.

Forsvarsindustrien står foran en rekke store utfordringer. Ingen kjenner ennå konsekvensene av den globale finanskrisen og betydingen det vil få for verdens forsvarsbudsjetter. I Europa er både EU og EUs forsvarsbyrå (EDA) i gang med å forme fremtidens rammebetingelser for det europeiske markedet for forsvarsmateriell. Innenfor en nordisk ramme ser vi en utvikling i retning av et tettere og mer omfattende forsvarssamarbeid, med potensielt store konsekvenser for forsvarsindustrien. Nasjonalt er en rekke større anskaffelser som er viktige for industrien i ferd med å startes opp. Det uten sammenligning største og viktigste prosjektet er anskaffelsen av nye kampfly, som etter regjeringens beslutning om å satse på F-35 Ligthning II (JSF), vil by på store utfordringer for å sikre at norsk industri oppnår resultater i samsvar med Regjeringens ambisjoner.

Norsk forsvarsindustri er godt rustet til å møte de utfordringene vi står overfor. Men dersom industrien på sikt skal kunne opprettholde internasjonal konkurransedyktighet, er det avgjørende å videreføre et tett samarbeid med forsvaret og myndighetene, og at myndighetene bidrar til å sikre at norsk industri har rammebetingelser i hjemmemarkedet som er likeverdige med de våre konkurrenter har i sine hjemmemarkeder.

Se presentasjonene fra foredraget her

Les foredraget her

Oppdatert: 19.01.2009 11:43
av Torbjørn Svensgård