Finanskrise - forsvarsindustrien gir muligheter

I en tid da de fleste andre eksportrettede næringer sliter, viser forsvarsindustrien at norsk høyteknologi er konkurransedyktig også i krisetider. Dette er tiden for forsterket satsning på forsvarsindustrien.

Det er nå snart ett år siden den globale finanskrisen traff Norge med full kraft. Verdiskapningen i landbasert industri har falt dramatisk det siste året og arbeidsledigheten vokser i høyt tempo, særlig i leverandørindustrien til konjunkturutsatte bransjer som f.eks bilindustrien. Fallet i oljeprisen har ført til at også investeringer i innenfor utvinning av olje og gass kanselleres eller utsettes. Dette rammer bedrifter, lokalsamfunn og enkeltpersoner som opplever usikkerhet og økonomisk tilbakeslag som følge av krisen.

Derfor er det gledelig å registrere at siden krisen traff med full kraft har norske bedrifter vært i stand til å vinne store forsvarskontrakter internasjonalt. Disse kontraktene gir bedriftene oppdrag i flere år fremover og sikrer kompetanse, arbeidsplasser og fortsatt positiv utvikling hos flere av de store forsvarsleverandørene. Det gir også ringvirkninger i form av oppdrag til flere hundre små og mellomstore bedrifter i mange lokalsamfunn. På denne måten bidrar forsvarsindustrien til å begrense skadevirkingene av krisen.

Regjeringen la nylig frem den årlige stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell. Denne viser at i 2008 eksporterte norsk industri forsvarsmateriell og tjenester til en verdi av i overkant av 4 mrd. kr. Dette tilsvarer en økning på 17 % fra 2007. 92 % av eksporten i 2008 gikk til NATO og de nordiske land. Dette viser med all tydelighet at norsk forsvarsindustri er internasjonalt konkurransedyktig.

Det er ikke gitt at denne utviklingen vedvarer over tid med mindre forsvarsindustrien fortsatt sikres stabile rammebetingelser og myndighetene fortsatt aktivt bidrar til å sikre industrien markedsadgang og tilgang til teknologi, bl.a. gjennom å kreve gjenkjøp ved anskaffelser fra utlandet. Lukkede markeder og begrensninger i.f.t. utveksling av informasjon og teknologi er handelshindringer som norsk forsvarsindustri møter hver dag.

Det er lite som tyder på at situasjonen på kort sikt vil endre seg vesentlig til det bedre. Ettersom konsekvensene av finanskrisen blir stadig større i mange land, ser vi derimot klare tegn til at nasjonene reduserer sine forsvarsbudsjetter. Samtidig øker det politiske presset for å sikre at det som fortsatt investeres i forsvaret også gir økonomiske ringvirkninger nasjonalt. På et tidspunkt skal også de store underskuddene i mange lands offentlige budsjetter, som følge av de mange krisetiltakene som er iverksatt, dekkes inn. Ytterligere kutt i forsvarsbudsjettene, og da i første rekke investeringer, er en sannsynlig konsekvens de nærmeste år. Da blir det utfordrende for norsk forsvarsindustri å opprettholde sin markedsandel i eksportmarkedene.

En av de viktigste årsakene til at forsvarsleverandørene er mindre hardt rammet av krisen enn mye annen industri, er den langsiktigheten som er typisk for bransjen og begrenset risiko for manglende gjennomføring av inngåtte kontrakter. Store forsvarskontrakter gjennomføres over mange år og ettersom sluttkundene er andre lands myndigheter er det svært liten risiko for at inngåtte kontrakter kanselleres eller at betaling uteblir. Det innebærer imidlertid også at det norske forsvarsleverandører skal leve av om fem eller ti år avhenger at nye store kontrakter sikres også i de nærmeste årene. Noe som av nevnte årsaker kan bli svært utfordrende. Derfor er det avgjørende viktig at den suksess bransjen har opplevd de siste årene ikke blir en sovepute, men at arbeidet med å bedre rammebetingelsene og å øke markedspotensialet internasjonalt intensiveres i et tett samspill mellom myndighetene og industrien.

Norge står foran store forsvarsanskaffelser i de kommende år som blir helt avgjørende. Stortinget har nylig behandlet anskaffelsen av nye kampfly til Forsvaret. I denne forbindelse registrerer vi med tilfredshet at det er bred politisk oppslutning i alle politiske leire om at det er en forutsetning at dette prosjektet skal gi norsk industri oppdrag som minst tilsvarer omfanget av anskaffelsen. Stortinget behandlet også for noen dager siden anskaffelsen av nytt artilleri til Hæren, som det planlegges å anskaffe i samarbeid med Sverige. I denne forbindelse sluttet Stortinget seg til at prosjektet skal gi en balansert industrideltakelse mellom norsk og svensk industri og at dersom det skulle vise seg at prosjektet ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, så vil Norge gjennomføre en anskaffelse i åpen internasjonal konkurranse.

Dette er viktige politiske signaler for forsvarsindustrien som vi nå forventer at raskt følges opp slik at nødvendige tiltak iverksettes. I en tid da de fleste andre eksportrettede næringer sliter, viser forsvarsindustrien at norsk høyteknologi er konkurransedyktig også i krisetider. Dette er tiden for forsterket satsning på forsvarsindustrien.

Oppdatert: 04.01.2010 14:50
av Torbjørn Svensgård