Nordisk forsvarsamarbeid

Et nordisk hjemmemarked vil bli en driver for restrukturering av industrien. Skal det bli vellykket er det avgjørende at det skjer på en balansert måte. I dag er det slik at det er stor forskjell i bredden av industrielle kapasiteter i de tre landene. Derfor forutsetter en vellykket restrukturering at noen må være villige til å gi opp noe og fortrinnsvis må det skje der hvor det fra før av er mest.

En nylig fremlagt studie, gjennomført på oppdrag fra forsvarssjefene i Norge og Sverige, konkluderer b.l.a. med at ved å operere de samme plattformene og systemene i begge land kan det oppnåes en betydelig effektiviseringsgevinst som gjør det mulig å opprettholde og videreutvikle flere nasjonale militære kapasiteter i fremtiden. Studien er i første omgang begrenset til Norge og
Sverige, men utvides nå til også å omfatte Finland.

Ved å anskaffe likt materiell og like systemer skal det altså kunne oppnåes en betydelig effektiviseringsgevinst gjennom at en kan etablere felles støtteapparat og dermed frigjøre ressurser til operativ virksomhet i begge land. I. flg. myndighetene representerer dette også en mulighet for industrielt samarbeid bl.a. fordi:

• Flernasjonalt materiellsamarbeid blir stadig mer nødvendig

• Industrien har en viktig rolle iden videre moderniseringen av landenes forsvar - kompetanse, materiell og tjenester
• Det eksisterer konkurransedyktige industrier i Norge og Sverige

Et felles nordisk marked for Forsvarsmateriell, som på sikt vil bli konsekvensen av den utviklingen studien beskriver, er
fra et industrielt perspektiv interessant. Et nordisk hjemmemarked vil bli større enn for eksempel det italienske og spanske, og utgjøre om lag 2/3 av det tyske markedet for utvikling og anskaffelse av materiell.

Studien beskriver et samarbeid som skal gjøre det mulig å videreføre en bredde av nasjonale operative kapasiteter. Det er m.a.o
ikke snakk om militær rollespesialisering mellom landene. For industrien er imidlertid bildet annerledes. Der vil konsekvensen bli en form for rollespesialisering fordi det ikke i særlig grad vil være rom for overlappende industrielle miljøer i et nordisk hjemmemarked. Ettersom det i dag i betydelig grad er overlappende industriell kompetanse i de tre land byr dette på utfordringer.

Et nordisk hjemmemarked vil bli en driver for restrukturering av industrien. Skal det bli vellykket er det avgjørende at det skjer på en balansert måte. I dag er det slik at det er stor forskjell i bredden av industrielle kapasiteter i de tre landene. Derfor forutsetter en vellykket restrukturering at noen må være villige til å gi opp noe og fortrinnsvis må det skje der hvor det fra før av er mest.

Styrt på riktig måte kan et nordisk forsvarssamarbeid gi et større hjemmemarked, styrket konkurransekraft internasjonalt og restrukturering av industrien, men det forutsetter:

• En omforent politisk målsetting om en nordisk Forsvarsindustriell og -teknologisk base som skal understøtte fremtidige nordiske operative militære kapasiteter. Dette må omfatte en nordisk forsvarsindustristrategi
• Politisk vilje til å styre samarbeidet slik at det legges til rette for industrielt samarbeid og en balansert restrukturering

Det innebærer:

• Parallelle beslutninger om viktige programmer
• Langsiktige forpliktelser ellom alle parter
• Prioritering av kompetanse- og teknologiområder som skalvidereutvikles og styrkes ved å:
• Finansiere nordiske utviklings-og demonstrator-programmer
• Deltagelse i tidlige faserav internasjonale samarbeidsprosjekter
• Utnytte industriens kompetanseog kapasitet til videreutvikling, drift og vedlikehold av eksisterende og nye systemer
• Koordinert opptreden og samarbeid i europeiske fora (EDA/ASD) og i forhold til flernasjonale samarbeidsprosjekter.

MEN VIKTIGST AV ALT:
De diskusjoner og forhandlinger mellom myndighetene, særlig i Sverige og Norge, som pågår bl.a. vedrørende fremtidig artilleri,
ubåter og evt. kampfly må gi resultater på kort sikt. Resultater som bidrar til å bygge troverdighet i.f.t. at myndighetene er
i stand til å finne løsninger som også sikrer at de industrielle kompetansemiljøene i Norge, som Forsvaret og FD har gitt prioritet,
styrkes og videreutvikles er avgjørende for at norsk industri skal bli overbevist om at et utvidet nordisk samarbeid vil være tilindustriens beste.

Oppdatert: 15.09.2008 11:43
av Torbjørn Svensgård