Norge utfordrer amerikansk proteksjonisme

I en kronikk av Materielldirektør Morten Tiller i Forsvarsdpartementet som ble publisert i det amerikanske tidsskriftet Defence News nylig taes det kraftig til ordet for at USA i større grad må la utenlandske leverandører få slippe til i det amerikanske forsvarsmarkedet. Fallende budsjetter og økte behov for interoperabilitet mellom allierte styrker bør få som konekvens at også USA i større grad ser mulighetene i å nyttigjøre seg teknologi og materiell som er utviklet og produsert av industri i andre allierte nasjoner. Les artikkelen her.

Kronikken omhandler et tema som er av stor viktighet for norsk forsvarsindustri. I årene som kommer blir markedsadgang i Europa og USA en av de store utfordringene for industrien i mindre nasjoner og det amerikasnke markedet kommer fortsatt, på tross av betydelige kutt i budsjettene, til å være det viktigste for norsk forsvarsindustri i lang tid.

Norsk forsvarsindustri opplever i økende grad at det i forbindelse med anskaffelser til det amerikanske forsvaret stilles krav om at leveransene ikke skal ha utenlandsk innhold («No foreign content»). I lys av de bebudede kutt i det amerikanske forsvarsbudsjettet er det grunn til å frykte at dette vil tilta. Reduksjoner i mange store anskaffelsesprogrammer vil få betydelige negative konsekvenser for amerikansk forsvarsindustri. Det er sannsynlig at det vil medføre økt politisk press for å sikre at det amerikanske forsvarets anskaffelser i størst mulig grad bidrar til innenlandsk verdiskapning i USA.

Norsk forsvarsindustri er bekymret for konsekvensene av økt proteksjonisme i det amerikanske markedet. USA er det største og viktigste eksportmarkedet for norsk forsvarsindustri og står for om lag 50 % av den norske eksporten av forsvarsmateriell. Det finnes flere eksempler av nyere dato på at anskaffelsespraksis, og anvendelsen av eksportkontrollregimet (ITAR), på amerikansk side har begrenset eller forhindret markedsadgang for norsk industri i USA.
Dersom disse proteksjonistiske strømningene får grobunn og forsterkes, vil det bidra til at det blir svært utfordrende for norsk forsvarsindustri å opprettholde adgangen til det amerikanske forsvarsmarkedet. Etter vår oppfatning burde den stramme budsjettsituasjonen, og, ikke minst, amerikanernes egen bekymring over manglende interoperabilitet mellom amerikanske styrker og styrkebidrag fra andre nasjoner, tilsi at en på amerikansk side burde bli mer åpen for å ta i bruk tilgjengelig ikke-amerikansk teknologi og materiell når dette på en kosteffektiv måte kan møte de operative kravene.

Vi mener også at de proteksjonistiske tiltakene som vi ser blir iverksatt kan være i strid med den bilaterale avtalen om samarbeid på forsvarsmateriellområdet mellom USA og Norge, der det bl.a. fremgår at handelshindringer skal fjernes og at norsk industri langt på vei skal kunne konkurrere på like vilkår med amerikansk industri. Norge har i de senere år gjennomført flere store anskaffelser fra amerikansk forsvarsindustri. Det er godt dokumentert at Norge har etterlevet avtalen. Forsvarets investeringsplaner tilsier at det også i årene som kommer vil være betydelige muligheter i Norge for amerikansk forsvarsindustri. Anskaffelsen av F-35 kampfly er norgeshistoriens største forsvarsanskaffelse, men det er også flere andre planlagte prosjekter av betydelig størrelse i alle forsvarsgrener der amerikanske leverandører er aktuelle. I tillegg kommer at Norge økonomisk er vesentlig bedre stilt enn de fleste vestlige nasjoner som tradisjonelt har vært viktige markeder for amerikansk forsvarsindustri. Det gjør at både kampflyanskaffelsen og andre planlagte anskaffelsesprosjekter i Forsvaret fremstår som robuste og troverdige m.h.t. sannsynlighet for at de vil bli gjennomført som planlagt. Til sammen tilsier dette at Norge i de nærmeste år fremstår som et svært attraktivt marked for amerikansk industri. Dette bør føre til at norsk forsvarsindustri får lettere adgang til det amerikanske markedet og ikke at markedsadgangen vanskeliggjkøres slik vi har sett eksempler på i den senere tid.

Oppdatert: 11.01.2012 09:33
av Torbjørn Svensgård