Statsbudsjettet 2012: Regjeringen satser videre på samarbeid med industrien

Samarbeidet med industrien videreføres i samsvar med strategien som ble presentert i St. meld. nr. 38 (2006-2007) "Forsvaret og industrien - Strategiske partnere". Opprettholdelsen av en vital og kompetent norsk forsvars- og sikkerhetsindustri er etter regjeringens vurdering fortsatt nødvendig ut fra nasjonale sikkerhetsinteresser. Regjeringen mener at en høykompetent forsvars- og sikkerhetsindustri i Norge gir viktige bidrag til nasjonalsikkerhet. Det er på denne bakgrunn viktig å satse videre på nært samarbeid mellom forsvarssektoren og industrien på nærmere utvalgte høyteknologiske områder.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 presenteres en oppdatert strategi for samarbeidet mellom Forsvaret og industrien. Hovedlinjene i strategien fra 2007 ligger fast, men for å legge til rette for implementeringen av EU-forsvarsdirektiv gjøres det enkelte tilpasninger.

Det vil bli endringer i måten ordningen med industrisamarbeidsavtaler praktiseres på. Videre legges det tilrette for at samarbeidet skal kunne videreføres også innenfor rammene av direktivet. Det er foretatt en presisering av de prioriterte teknologiske kompetanseområdene som danner fundamentet for det fremtidige samarbeidet mellom industrien og Forsvaret, og som utgjør en forsvarsindustriell samarbeidsstrategi for fremtiden - også innenfor direktivets rammer.

De nye teknologiske kompetanseområdene er:

1. Kommando-, kontroll-, informasjons-, beslutningsstøtte- og kampsystemer
2. Systemintegrasjon
3. Missilteknologi (med særlig vekt på bruk i topografisk krevende og kystnære områder) og tilhørende sensorer og ildledningssystemer,
4. Undervannssensorer og autonome undervannssystemer,
5. Ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner, rakettmotorteknologi og militære sprengstoff,
6. Materialteknologi (herunder kompositt) spesielt utviklet og/eller bearbeidetfor militære formål
7. Levetidsstøtte for militære luft- og sjøfartøy.

FSi er tilfreds med at det nå iverksettes tiltak for å legge tilrette for at samarbeidet med industrien kan videreføres også etter at direktivet trer i kraft og at markedsstøtten fra norske myndigheter opprettholdes. Det er også viktig at det kommer klare signaler om at myndighetene vil støtte norsk industri i forbindelse med implementeringen av direktivet i de øvrige EØS-land. Innledningsvis vil det med stor sannsynlighet være store forskjeller i hvordan landene i praksis implementerer direktivet og da blir det viktig med støtte fra myndighetene for å sikre at industrien får den markedsadgangen i andre nasjoner som direktivet i teorien skal bidra til å sikre.

Regjeringen understreker at den eksisterende støtten til markedsføring av norsk forsvars og sikkerhetsindustri i utlandet opprettholdes. I tillegg vil norsk industri gis den nødvendige støtte av norske myndigheter ifm. de andre EØS-landenes implementering og praktisering av direktivet i fremtiden.

Det har vært en god dialog mellom FSi og myndighetene i arbeidet med å definere de reviderte teknologiske kompetanseområdene, og det er vår oppfatning at resultatet samsvarer godt med det FSi anser som kjernekompetansen i norsk forsvarsindustri. Det betyr at områdene er representative for hvor industrien forvalter kompetanse og teknologi som er kritiske for Forsvaret og derfor er å anse som vesentlige sikkerhetsinteresser i samsvar med formuleringene i EØS-avtalens artikkel 123.

Oppdatert: 17.11.2011 12:44
av Mari Ulstein