Industrisamarbeid er viktig for Norge

Innlegg av Forsker Kari Tvetbråten, FFI i VG, 18. april 2017

Tyskland har nå bekreftet at de vil anskaffe norske sjømålsmissiler til sin marine. Dette er et godt eksempel på at norsk forsvarsindustri er konkurransedyktig, og at myndighetskrav om industrisamarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet åpner et ellers lukket marked.

I dette tilfellet er det valget av Tyskland som strategisk samarbeidspartner for de nye ubåtene. Slike eksportmuligheter som krav til industrisamarbeid skaper, er viktige for at Norge skal opprettholde og videreutvikle en høyteknologisk og internasjonalt konkurransedyktig forsvarsindustri. En industri som bidrar til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, høyteknologiarbeidsplasser og Forsvarets behov.
Vår nasjonale beredskap skal sikre at Forsvaret har tilgang til riktig utrustet og utdannet personell. Norsk forsvarsindustri er en del av dette gjennom kunnskap, kompetanse og kritisk militært materiell som er spesialtilpasset norske forhold.


Internasjonalt er vi vitne til endringer som kan få store følger for samarbeidet med våre nære allierte og situasjonen i nordområdene. Trumps slagord «America first» kan svekke Nato-samarbeidet, og norsk sikkerhetspolitikk møter utfordringer med Russlands modernisering, strategiske kapasiteter og aktiviteter. Slike forhold gjør betydningen av å investere i et nasjonalt forsvar og å styrke evnen til å ivareta våre interesser i nordområdene høyaktuelt.


Vi har en utvikling der stadig flere oppgaver settes ut til privat sektor, samtidig som bedrifter slås sammen og sentraliseres. Forsvarsindustriens betydning for Forsvaret blir stadig viktigere, og er en pilar både for å løse nasjonale oppgaver og i alliansebyggingen gjennom materiellsamarbeid.


Forsvarsmarkedet er et lukket og politisk styrt marked der de store eksportørlandene favoriserer egen industri, mens mindre nasjoner uten tilstrekkelig hjemmemarked importerer en stor andel av sitt forsvarsmateriell. I Norge går om lag 70 % av Forsvarets investeringsmidler til kjøp fra utenlandske leverandører.


For den norske forsvarsindustrien er heller ikke hjemmemarkedet tilstrekkelig, og eksport er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle virksomheten. Men, høyteknologi og konkurransekraft i seg selv gir ikke adgang til utenlandske markeder. Her er industrisamarbeid blant myndighetenes viktigste virkemidler for å gi innpass for norsk konkurransedyktig forsvarsindustri.


Industrisamarbeid møter kritikk i enkelte økonomiske kretser med argumenter om at ordningen er handelsvridende og fordyrende, og at anskaffelser etter åpen og fri konkurranse gir det beste og billigste utstyret. EUs direktiv for forsvarsanskaffelser fra 2009 bygger på en slik markedsliberalistisk grunntanke, men har i praksis ikke ført til et åpnere forsvarsmarked i Europa.


Forutsetningen, som mange synes å glemme, er at alle land følger de samme reglene om full åpenhet og konkurranse. I forsvarsmarkedet, derimot, følges slett ikke slike regler i praksis, selv ikke land som har innført dette EU-direktivet. Virkeligheten er ikke slik at et perfekt marked blir forstyrret av industrisamarbeid, men tvert imot at industrisamarbeid er et nødvendig virkemiddel for å motvirke skjevheter i et svært uperfekt marked. Derfor har regjeringen i sin forsvarsindustrielle strategi (Meld. St. 9 (2015-2016)) slått fast at industrisamarbeid fortsatt skal være et sentralt virkemiddel.

Vår nettside benytter cookies. Ved å forsette og bruke sidene godtar du dette. Les mer i vår cookies- og personvernerklæring

POSTADRESSE

Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Org.Nr. 992 931 183

BESØKSADRESSE

Middelthunsgate 27
Majorstuen
0303 Oslo

KONTAKT OSS

fsi@nho.no
Tlf: 916 456 91

FSi Nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as