Nytt regelverk for forsvarsanskaffelser trer i kraft 1. januar 2014

Norge implementerer EUs forsvarsdirektiv og et revidert anskaffelsesregelverk for Forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet har besluttet at endringen trer i kraft fra 1. januar 2014.

1. januar 2014 implementeres EUs forsvarsdirektiv i norsk rett ved at "Forskrift om Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA)" trer i kraft. Samtidig innføres et revidert anskaffelsesregelverk for Forsvarssektoren (ARF). Det betyr at Forsvaret heretter vil måtte forholde seg til tre forskjellige anskaffelsesregleverk.

  • ARF for anskaffelser som kan unntas fra EØS-avtalens bestemmelser om offfentlige innkjøp med hjemmel i avtalens artikkel 123
  • FOSA for forsvars- eller sikkerehetsspesifikke anskaffelser som ikke kan unntas etter bestemmelsene i artikkel 123
  • De ordinære forskriftene for offentlige anskaffelser under Lov om Offentlige Anskaffelser (LOA) for alle andre anskaffelser

Dette innebærer at leverandører til Forsvaret må forberede seg på nye anskaffelsesprosedyrer og endringer i praksis for industrisamarbeidsavtaler ved Forsvarets anskaffelser fra utlandet.

Det er fortsatt uavklart hvilken rekkevidde FOSA vil få både i forhold til ARF og de øvrige forskriftene om offentlige anskaffelser. EUs forsvarsdirektiv trådte i kraft i EU for litt over to år siden men har så langt ikke ført til vesentlige endringer i hvordan EU-landene anskaffer forsvarsmateriell.

Helt siden midt på 1990-tallet har EU arbeidet for å åpne det europeiske forsvarsmarkedet og skape nye rammebetingelser. Målet er å legge til rette for effektivisering og restrukturering av europeisk forsvarsindustri. Så langt er det mest konkrete resultatet av denne prosessen EUs forsvarsdirektiv som ble vedtatt i 2009. Siden da har de aller fleste EU-land formelt implementert direktivet i sin nasjonale lovgivning.

Resultatene lar vente på seg. Dette skyldes bl.a. at både direktivet og EU-traktaten har unntaksbestemmelser som gir medlemslandene stor grad av handlefrihet i forhold til å gjennomføre forsvarsanskaffelser uten å følge prosedyrene i regelverket. Den viktigste årsaken til at resultatene uteblir er imidlertid ikke at det er bekvemmelig å la være å følge regelverket, men at forsvar og sikkerhet er et nasjonalt ansvar. Så lenge forsvarsanskaffelser i EU forblir et nasjonalt anliggende vil det ikke bli et åpent marked for forsvarsmateriell i Europa. Paradoksalt nok: Den økonomiske krisen og fallende forsvarsbudsjetter, som burde lede til utvidet samarbeid mellom nasjonene for å effektivisere utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell, har så langt kun resultert i økt proteksjonisme og mindre satsning på felles europeiske forsvarsprosjekter. De store landene foretar fortsatt over 95 % av sine forsvarsanskaffelser fra sin nasjonale industri. Det innebærer at de store forsvarsmarkedene i Europa i praksis er lukket for industrien fra de mindre landene, som f.eks. Norge.

Forsvarsindustrien i Norge er grunnleggende positiv til at de nasjonale europeiske markedene blir mer åpne og at utviklingen går i retning av fri og åpen konkurranse. Hvorfor? Det norske hjemmemarkedet er ikke på noen måte tilstrekkelig til å kunne opprettholde en nasjonal forsvarsindustri. Forsvarsindustrien eksporterer mer enn 50% av sin samlede omsetning og de store aktørene har en eksportandel på opp mot 80%. Derfor er markedsadgang internasjonalt avgjørende for fortsatt vekst, teknologiutvikling og arbeidsplasser i forsvarsindustrien. Samtidig har Norge en av de mest åpne forsvarsøkonomier i NATO og Europa. Størstedelen av det norske forsvarets investeringer i materiell leveres av utenlandsk industri.

Forsvarsmarkedet er av mange og gode grunner kraftig regulert og dette vil ikke opphøre som en konsekvens av at et EU-direktiv på området trer i kraft. Til det inneholder direktivet for mange unntaksbestemmelser som gjør det mulig, først og fremst for de store EU-nasjonene fortsatt å styre anskaffelser til nasjonal industri.

Derfor er det avgjørende for den videre utviklingen av norsk forsvarsindustri at Norge ved implementeringen ser hen til EU-nasjonenes praktiske implementering av direktivet, og ikke liberaliserer hurtigere enn det de store ledende EU-landene gjør. En fortsatt aktiv forsvarsindustripolitikk, som sikrer at rammebetingelsene til vår nasjonale industri minst er like fordelaktige som de våre konkurrenter fra de store EU-landene har, er nå viktigere enn noensinne. Dette innbærer også at vi ikke må gi opp eller renonsere på bruken av de virkemidlene som gir industrien tilgang til teknologi og markedsadgang, før vi ser at norsk industri får reelt konkurrere på like vilkår i de store europeiske markedene.

Vår nettside benytter cookies. Ved å forsette og bruke sidene godtar du dette. Les mer i vår cookies- og personvernerklæring

POSTADRESSE

Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Org.Nr. 992 931 183

BESØKSADRESSE

Middelthunsgate 27
Majorstuen
0303 Oslo

KONTAKT OSS

fsi@nho.no
Tlf: 916 456 91

FSi Nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as