BAE Systems + EADS = Ett europeisk marked for forsvarsmateriell?

For kort tid siden ble det kjent at de to største europeiske forsvarsleverandørene EADS og BAE Systems er i fusjonsforhandlinger.

Det er usikkert om forhandlingene vil føre frem. Industrielt er det imidlertid liten tvil om at det, sett med europeiske øyne, er viktig å etablere en motvekt til de amerikanske gigantene som Boeing og Lockheed Martin.

En fusjon mellom BAE Systems og EADS vil gi et selskap med en årlig omsetning på om lag 450 mrd. kr. og med over 225 000 ansatte, som i praksis vil kunne levere det meste av forsvarsmateriell som etterspørres i Europa. Det bør også føre til en omfattende restrukturering av europeisk forsvarsindustri, der overkapasitet fjernes og en mer effektiv og konkurransedyktig industri blir resultatet. Det er mange gode forretningsmessige argumenter for at en slik restrukturering bør finne sted i lys av at Europa har et skrikende behov for å utnytte stadig synkende bevilgninger til investeringer i nytt forsvarsmateriell på en mer effektiv måte. På mange måter er en slik restrukturering et logisk industrielt svar på de politiske intensjoner og ambisjoner om et bredt flernasjonalt forsvarssamarbeid i Europa gjennom EUs "pooling and sharing"-konsept.

Allikevel kommer det nå i økende grad signaler om at fusjonen møter politisk motstand i flere av hovedstedene. I Storbritannia sitter den britiske regjeringen med en såkalt "Golden Share" i BAE systems som gir vetorett i styret i viktige saker av strategisk karakter. Den franske stat sitter med direkte eierinteresser i EADS og den tyske stat har gjennom sine eierinteresser i Daimlerkonsernet en indirekte eierinteresse i selskapet. I tillegg har begge selskaper, særlig BAE Systems, en betydelig virksomhet i USA, som innebærer at også amerikanske myndigheter har stor innflytelse på om og på hvilken måte en slik fusjon skal kunne gjennomføres. Fra alle disse hold kommer det signaler om at det er motforestillinger mot fusjonen. Dette til tross for at de samme nasjonene gang på gang understreker hvor viktig flernasjonalt samarbeid er for å utnytte ressursene bedre. De involverte europeiske nasjonene er også de som snakker høyest og varmest for et åpent europeisk forsvarsmarked i tråd med EUs nye direktiv for handel med forsvarsmateriell. Burde ikke disse nasjonene helhjertet støtte etableringen av en tung europeisk forsvarsleverandør som også har en betydelig virksomhet i USA?

Hvorfor er det ikke slik? Kan det være at forsvarsindustrien i alle de involverte nasjonene tross alt anses som noe mer enn utelukkende en kommersiell aktør som leverer varer og tjenester Forsvaret etterspør? Kan det være at denne industrien både har nasjonal strategisk betydning, skaper arbeidsplasser nasjonalt og er en viktig drivkraft for nasjonal teknologiutvikling? Svarene får vi nok etter hvert som denne fusjonsprosessen går videre.

Det som er stadig mer fremtredende er at de store europeiske nasjonene etablerer rammebetingelser som favoriserer egen industri gjennom å inngå bi-laterale avtaler som sikrer at deres egen industri blir tilgodesett gjennom felles utviklingsprosjekter og påfølgende anskaffelser som effektivt beskytter deres egen industri mot konkurranse utenfra. Den fransk-britiske traktaten om forsvarssamarbeid fra 2010, og den nylig inngåtte avtalen mellom Frankrike og Tyskland fra i sommer, er begge eksempler dette. I en slik sammenheng er det slett ikke sikkert at en industriell løsning der BAE Systems og EADS går sammen blir ønsket velkommen uten videre.

Sett med norske øyne er den utviklingen vi ser i Europa urovekkende. Kombinasjonen av et nytt selskap bestående av BAE systems og EADS, kombinert med et sett av politiske avtaler som styrer fremtidige prosjekter til europeiske bedrifter, vil gjøre det enda vanskeligere å få markedsadgang i Europa. Derfor er det helt avgjørende for fremtiden til norsk forsvarsindustri i det europeiske markedet at norske myndigheter i det videre arbeid med å posisjonere Norge som deltager i europeiske forsvarsmateriellprosjekter, og som en del av det europeiske forsvarsmateriellmarkedet gjennom implementeringen av EUs forsvarsdirektiv, stiller tydelige krav om norsk industrideltagelse og praktiserer regelverket på samme måte som de ledende europeiske nasjonene.

Vår nettside benytter cookies. Ved å forsette og bruke sidene godtar du dette. Les mer i vår cookies- og personvernerklæring

POSTADRESSE

Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Org.Nr. 992 931 183

BESØKSADRESSE

Middelthunsgate 27
Majorstuen
0303 Oslo

KONTAKT OSS

fsi@nho.no
Tlf: 916 456 91

FSi Nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as