Flernasjonalt samarbeid - En mulighet for industrien?

På NATOs toppmøte i Chicago var det bred enighet om å videreføre arbeidet med "Smart Defence".

Initiativet tar sikte på et tettere samarbeid mellom grupper av nasjoner for å realisere militære kapasiteter som nasjonene hver for seg ikke har ressurser til. På europeisk nivå er det det såkalte "Pooling and Sharing"-konseptet innenfor rammen av det Europeiske forsvarsbyrået (EDA) som skal legge til rette for økt samarbeid i Europa. Flernasjonale løsninger blir i økende grad svaret på budsjettkutt og ressursmangel. Dersom industrien og myndighetenei Norge i fellesskap evner å få på de rette forutsetningene, noe bl.a. Utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget gjennom sin behandling av den nye langtidsplanen for Forsvaret legger til rette for, er det gode muligheter for at norsk forsvarsindustri fortsatt kan styrke sin posisjon til tross for at markedsutviklingen i årene som kommer blir svak både i Europa og i USA.

På NATOs toppmøte i Chicago var det bred enighet om å videreføre arbeidet med "Smart Defence". Initiativet tar sikte på et tettere samarbeid mellom grupper av nasjoner for å realisere militære kapasiteter som nasjonene hver for seg ikke har ressurser til. På europeisk nivå er det det såkalte "Pooling and Sharing"-konseptet innenfor rammen av det Europeiske forsvarsbyrået (EDA) som skal legge til rette for økt samarbeid i Europa.

Keiserens nye klær? Kanskje, men til forskjell fra tidligere forsøk på tilsvarende samarbeidsmodeller er rammen nå en annen. Den økonomiske situasjonen tvinger frem samarbeid både i EU og NATO fordi det ikke eksisterer noe alternativ.

Hva har så industrien med dette å gjøre? Svært mye! For det første innebærer budsjettkuttene at markedet blir mindre. Dernest vil langt flere forsvarsprosjekter i fremtiden vil bli flernasjonale. M.a.o. det vil bli utviklet færre varianter av forskjellige typer materiell. Det vil fremtvinge en restrukturering av forsvarsindustrien Europa.

Samtidig er det en gryende politisk erkjennelse i både NATO og EU av at Forsvarsindustrien forvalter kompetanse og teknologi som er helt avgjørende for forsvarsevnen. I det offisielle kommunikeet fra NATO-toppmøtet i Chicago kommer dette tydelig til uttrykk: "Maintaining a strong defence industry in Europe and making the fullest possible use of the potential of defence industrial cooperation across the Alliance remain an essential condition for delivering the capabilities needed for 2020 and beyond."

De økonomiske realitetene vil drive frem mer samarbeid og mer forpliktende samarbeid mellom allierte nasjoner. Norsk forsvarsindustri må tilpasse seg denne utviklingen. Det forutsetter at vi i økende grad blir med i de industrielle konstellasjonene som skal realisere fremtidens systemer, slik vi allerede er i programmer som NATO Air Command and Control System, NATO Alliance Ground Surveillance, NATO Evolved Sea Sparrow Missile og F-35 Joint Strike Fighter.

Skal vi klare dette, slik at vi kan opprettholde og videreutvikle en kompetent forsvarsindustri som forblir en verdifull ressurs for det norske forsvaret og som skaper trygge og interessante høyteknologiske arbeidsplasser på mange steder i Norge er det helt avgjørende at noen viktige forutsetninger er på plass.

Vår unike posisjon, som det eneste allierte landet med økende forsvarsbudsjett, må utnyttes til å sikre at de store anskaffelsene av kampfly, pansrede kjøretøyer, soldatsystemer, artilleri, overvåkningsradarer og kommando- og kontroll systemer og på lengre sikt nye ubåter, maritime overvåkningsfly og kampluftvern, tilrettelegges slik at norsk industri kan videreutvikle og styrke de teknologiske nisjene der vi har produkter og teknologi i verdensklasse.
Norge må evne å ta tidlige beslutninger om deltagelse i flernasjonale samarbeidsprosjekter slik at industrien kan posisjonere seg fra første dag. I lys av den forventede restruktureringen av europeisk forsvarsindustri blir dette viktigere enn noensinne.
På de områdene norsk industri deltar i flernasjonale prosjekter vil vi i økende grad bli eneleverandører fordi det ikke finnes midler til å etablere alternativ produksjonskapasitet. Avhengigheten av hverandre vil øke mellom nasjoner og mellom industrier. Forutsigbarhet i forhold til eksportkontrollregimet blir da enda viktigere. Når norsk industri skal konkurrere seg til å bli partner og underleverandør i flernasjonale prosjekter kan det ikke herske noen tvil om at vi vil være i stand til å stå ved våre forpliktelser overfor hovedleverandører og andre industripartnere i hele levetiden til et produkt. Det forutsetter at for eksport av sluttproduktet er det nasjonen der det endelige produktet ferdigstilles sitt eksportregelverk som gjelder.
Det må en erkjennelse til, også i andre flernasjonale konstellasjoner Norge deltar i, av at involvering av industrien er en forutsetning for å realisere de langsiktige økonomiske gevinstene som er målet med slikt samarbeid. Ikke minst gjelder dette i det nordiske forsvarssamarbeidet.
Dersom industrien og myndighetene i fellesskap evner å få på plass disse forutsetningene, noe bl.a. Utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget gjennom sin behandling av den nye langtidsplanen for Forsvaret legger til rette for, er det gode muligheter for at norsk forsvarsindustri fortsatt kan styrke sin posisjon til tross for at markedsutviklingen i årene som kommer blir svak både i Europa og i USA.

Vår nettside benytter cookies. Ved å forsette og bruke sidene godtar du dette. Les mer i vår cookies- og personvernerklæring

POSTADRESSE

Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Org.Nr. 992 931 183

BESØKSADRESSE

Middelthunsgate 27
Majorstuen
0303 Oslo

KONTAKT OSS

fsi@nho.no
Tlf: 916 456 91

FSi Nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as