Nye Ubåter - industrielle ambisjoner

Stortinget har lagt forholdene til rette for at en tilsvarende tilnærming til industrielt samarbeid som den som ble lagt til grunn ved anskaffelsen av fregattene også kan legges til grunn ved anskaffelsen av nye ubåter. Nå må modellen implementeres. Det er god modell med dokumentert effekt. Den vil bidra til å sikre at ubåtene leveres med de løsningene brukeren har behov for og til at de industrielle ambisjonene for anskaffelsen blir oppfylt.

Anskaffelsen av nye ubåter til Sjøforsvaret er den viktigste anskaffelsen for norsk forsvarsindustri de nærmeste årene. Riktignok legges ikke langtidsplanen for Forsvaret frem før 17. juni, men det synes å være liten tvil om at ubåtvåpenet vil få tilført nye ubåter fra rundt 2025. Ettersom antallet ikke er kjent, kjenner vi følgelig heller ikke anskaffelsens omfang. Det er imidlertid ikke urealistisk å anta at nye ubåter kan komme til å koste skattebetalerne rundt 30 milliarder kroner. I så fall blir anskaffelsen av nye ubåter vesentlig større enn anskaffelsen av nye fregatter i 2000, og den nest største anskaffelse til Forsvaret noen gang, etter F-35.

For forsvarsindustrien er det avgjørende at store forsvarsanskaffelser bidrar til å sikre at industrien kan utvikle sin kompetanse og teknologi innenfor de åtte teknologiområdene som Stortinget ved behandlingen av Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi (Innst. 185 S (2015-2016)) slo fast at er vesentlige for Forsvarets behov og nasjonale sikkerhetsinteresser. I samme innstilling forutsetter Stortinget at når Forsvaret anskaffer materiell fra utlandet, som har relevans for norsk forsvarsindustris evne og muligheter til å opprettholde og videreutvikle kompetanse og teknologi innenfor de åtte teknologiområdene, skal det stilles krav til utenlandske leverandører til Forsvaret om forpliktende industrisamarbeidsavtaler. Dette er i tråd med den tilnærmingen som ble lagt til grunn ved anskaffelsen av nye fregatter fra spanske Navantia i 2000 og som på det tidspunktet var den største enkeltanskaffelsen til Forsvaret noen gang.

Fregattanskaffelsen ble svært vellykket. Norsk forsvarsindustri fikk anledning til å delta med utvikling og produksjon av avanserte kommunikasjons-, kommando- og kontrollsystemer som senere er levert på tilsvarende fartøyer i andre nasjoner. Det åpnet det spanske markedet for bl.a. leveranser av norske missiler, luftvernsystemer, radarer, ammunisjon m.m. Spanias anskaffelse av det norske luftvernsystemet NASAMS var et internasjonalt gjennombrudd og helt avgjørende for at det så langt er eksportert luftvern fra Norge til en verdi av 12-13 milliarder kroner til en rekke nasjoner.

Anskaffelsen av fregattene var også utløsende for at Norge midt på 1990-tallet besluttet å utvikle et nytt sjømålsmissil, NSM. NSM er i dag det mest avanserte missilet av sitt slag i verden og er i bruk i det norske og polske forsvaret. Malaysia har besluttet å anskaffe NSM. I løpet året planlegger den amerikanske marinen å installere systemet på et av sine fartøyer.

Fregattprosjektet ble en industriell suksess fordi alle relevante aktører i begge nasjoner forstod viktigheten av det industrielle innholdet i prosjektet og evnet å ta beslutninger og iverksette tiltak som var nødvendige for at norsk industris potensial i prosjektet kunne bli realisert.

  1. Leverandøren aksepterte en forpliktende industrisamarbeidsavtale som sikret norsk industri leveranser til en verdi tilsvarende kontraktsverdien i løpet av 10 år fra kontraktsinngåelse.
  2. Norske myndigheter stilte krav til leverandøren om at konkrete delsystemer, som f.eks. undervannsdelen av fartøyenes kampsystem, skulle være norsk.
  3. Det var et ufravikelig krav at NSM skulle integreres på fartøyet.
  4. Spanske myndigheter inngikk betingede kontrakter med norsk industri om leveranser av bl.a. missiler, luftvern, radarer m.m., som ble juridisk forpliktende i det Norge signerte kontrakten om kjøp av fregatter.

Denne løsningen la grunnlaget for et samarbeid som resulterte i at leverandøren innfridde sine industrielle forpliktelser i god tid før fristen.

Utenriks og forsvarskomitéen avga nylig sin innstilling om investeringer i Forsvaret (Innst. 353 S (2015-2016)). I en enstemmig merknad slutter alle partiene seg til at før det eventuelt skal inngås kontrakt om leveranse av ubåter, skal det inngås en overordnet strategisk og langsiktig industrisamarbeidsavtale hvor leverandøren/leverandørnasjonen forplikter seg til ulike former for industrisamarbeid tilsvarende ubåtenes anskaffelsesverdi. Samarbeidet skal styrke den fremtidige ubåtkapasiteten samtidig som den sikrer norske industrileveranser, med målsetting om en betydelig nasjonal verdiskaping.

Med det har Stortinget lagt forholdene til rette for at en tilsvarende tilnærming som den som ble lagt til grunn ved anskaffelsen av fregattene også kan legges til grunn ved anskaffelsen av nye ubåter. Nå må modellen implementeres. Det er god modell med dokumentert effekt. Den vil bidra til å sikre at ubåtene leveres med de løsningene brukeren har behov for og til at de industrielle ambisjonene for anskaffelsen blir oppfylt.

Vår nettside benytter cookies. Ved å forsette og bruke sidene godtar du dette. Les mer i vår cookies- og personvernerklæring

POSTADRESSE

Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Org.Nr. 992 931 183

BESØKSADRESSE

Middelthunsgate 27
Majorstuen
0303 Oslo

KONTAKT OSS

fsi@nho.no
Tlf: 916 456 91

FSi Nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as