Tid for handling!

Den russiske annekteringen av Krim og utviklingen i Ukraina har ført til en varig endret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa som krever endringer i norsk forsvarspolitikk. En erkjennelse av manglende evne til å respondere tilstrekkelig raskt på en trussel i våre nærområder, for lav reaksjonsevne og utholdenhet og et økende press på balansen mellom ambisjonsnivå, struktur og tilgjengelige ressurser, er bakteppet for at Forsvarsministeren nylig ga Forsvarssjefen et oppdrag om å utarbeide et fagmilitært råd som grunnlag for en ny langtidsplan for Forsvaret.

"Samlet sett er endringene så store at vi er nødt til å se helt grunnleggende på Forsvarets framtidige struktur og sammensetning." sa Forsvarsministeren i sin tale ved overleveringen av oppdraget.

På NATOs toppmøte i Cardiff i forrige måned ble NATO-landene enige om at de skal ha som målsetting at forsvarsbudsjettene skal økes i retning av 2% av BNP innen ti år. Trenden med synkende forsvarsbudsjetter i mange land skal snus, og de allierte har som mål at 20 prosent av forsvarsbudsjettet skal gå til investeringer. Dette er helt i tråd med det forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sa i sin tale på Atlantic Council Conference i Washington D.C. i juni år, der hun poengterte at det ikke lenger går an å løpe fra det faktum at europeiske allierte må begynne å bruke mere penger på forsvar.

Vi registrerer med tilfredshet at Norge er en pådriver for å øke forsvarsbudsjettene i alliansen. Derfor er det er et tankekors at det mest ambisiøse ressursnivået som oppdraget til forsvarssjefen legger opp til å utrede bare innebærer 0,5% reell årlig budsjettvekst fra 2015-nivå. Med en slik utvikling vil det ta svært lang tid før den uttalte målsettingen om å øke forsvarsbudsjettet i retning av 2% av BNP kan sies å være oppfylt.

Dersom det norske forsvaret og våre europeiske alliertes forsvar skal forbli relevante, slik at de både har den nødvendige avskrekkende effekt og operative evne til å kunne settes inn for å håndtere situasjoner slik den vi nå ser utvikler seg i Irak og Syria, krever det kontinuerlig investeringer i ny teknologi. Derfor er det bra at det som en del av oppdraget til forsvarssjefen tydelig fremgår at Forsvaret skal fortsette, og på enkelte områder forsterke, satsningen på ny teknologi.

Norsk forsvarsindustri er forberedt på å fortsette å støtte Forsvarets videre satsning på ny teknologi. Industrien har gjennom flere tiår bevist at den, med utgangspunkt i Forsvarets operative krav, kan utvikle teknologi i verdensklasse og, ved hjelp av innovasjonskraft og kunnskap, omsette teknologien til produkter som møter det norske forsvarets unike behov på en kosteffektiv måte. Naval Strike Missile (NSM), bakkebasert luftvern (NASAMS), våpenstasjoner, avansert ammunisjon, observasjonssystemer og kommando-, kontroll og kommunikasjonssystemer er eksempler på at norsk industri, i samarbeid med Forsvaret, er kapabel til å ta frem løsninger som også er internasjonalt konkurransedyktige.

De fleste av disse systemene har lyktes så godt på eksportmarkedet at det i et makroøkonomisk perspektiv kan dokumenteres at for AS Norge har det å investere i utvikling av forsvarsmateriell gitt svært god økonomisk avkastning, samtidig som Forsvaret har fått realisert operative kapasiteter som ikke kunne etableres på en kosteffektiv måte ved kjøp av hyllevare. Forsvarsindustrien bidrar på denne måten til at investeringer i utvikling av nytt forsvarsmateriell gir staten inntekter som langt overstiger investeringene og er på denne måten med å skape det inntektsgrunnlaget som gir muligheten til å fortsette å satse på Forsvaret. Fortsatt satsning på utvikling av forsvarsteknologi i Norge er derfor et argument for ytterligere styrking av forsvarsbudsjettet slik at Forsvaret får tilstrekkelige, stabile og forutsigbare rammer for sin virksomhet.

Til slutt. Evnen til styrkeoppbygging i en krisesituasjon skal gjennomgås og det skal utredes hvilke støttebehov Forsvaret har fra sivil sektor i krise og krig. Forsvarsindustrien besitter kompetanse og kapasitet som har forutsetninger for både å kunne bidra til styrkeoppbygging og å støtte Forsvarets operasjoner dersom det oppstår en situasjon som krever det. Det forutsetter imidlertid at vi i felleskap finner frem til samarbeidsmodeller og fordeling av roller og oppgaver mellom industrien og Forsvaret i fredstid som gir forutsettinger for å på en hurtig og effektive måte kunne tilpasse kapasitet og gjøre eventuelle nødvendige omstillinger, for å møte behovene Forsvaret måtte ha i en krise/krigssituasjon. Industrien er klar til å gå i dialog om dette.

Vår nettside benytter cookies. Ved å forsette og bruke sidene godtar du dette. Les mer i vår cookies- og personvernerklæring

POSTADRESSE

Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Org.Nr. 992 931 183

BESØKSADRESSE

Middelthunsgate 27
Majorstuen
0303 Oslo

KONTAKT OSS

fsi@nho.no
Tlf: 916 456 91

FSi Nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as