Rammebetingelsene avgjør fremtiden til norsk forsvarsindustri

Forsvarsmarkedet endrer seg hurtig. I Europa og i USA fører reduserte budsjetter til omstillinger i forsvarsindustrien. EU er i ferd med å ta nye grep for å regulere det europeiske forsvarsmarkedet og i USA ser vi stadig nye tiltak for å verne om nasjonal industri. Et marked i endring stiller også krav til at Norge og norsk forsvarsindustri må tilpasse seg. Dette er en del av årsaken til at Forsvarsdepartementet nylig har kommunisert at den gjeldene strategien for samarbeid mellom Forsvaret og industrien, som ble nedfelt i St. meld. nr. 38 (2006-2007), skal evalueres og oppdateres.

Dette skjer på et tidspunkt da det er mye positivt i norsk forsvarsindustri. Tidenes største norske forsvarskontrakt ble inngått av Kongsberg Defence and Aerospace om leveranser av luftvern til Oman i februar i år. For noen dager siden åpnet et nytt anlegg for produksjon av rakettmotorer ved NAMMO på Raufoss og før sommerferien skal Stortinget ta stilling til å starte opp siste fase i utviklingen av Joint Strike Missile for de nye F-35 kampflyene. Dette blir den største utviklingskontrakten noensinne i norsk forsvarsindustri og sikrer videre utvikling av missilaktivitetene på Kongsberg i lang tid fremover.

Det er bred enighet om at norsk industri har en rolle å spille i forhold til å forsyne Forsvaret med moderne materiell og systemer, og når det gjelder å tilføre Forsvaret kompetanse som av forskjellige årsaker ikke finnes i Forsvarets rekker. Det norske forsvaret er den viktigste kunden og de norske anskaffelsesprogrammene de aller viktigste for industrien. Derfor er samarbeidet mellom Forsvaret og industrien og den støtten industrien får fra norske myndigheter og Forsvaret helt avgjørende for å videreutvikle industrien som en viktig partner for Forsvaret. Norsk forsvarsindustri kan imidlertid ikke leve av hjemmemarkedet. Til det er markedet rett og slett ikke stort nok.

Forsvarsindustrien evner så langt å bære det norske kostnadsnivået uten å tape konkurransekraften i et stadig tøffere internasjonalt marked. Dette drar også annen norsk industri, særlig små og mellomstore bedrifter, nytte av som leverandører til forsvarsbedriftene både i Norge og i utlandet. Forsvarsbedriftene er krevende kunder, men evner også å utvikle kompetente leverandører. På denne måten skaper forsvarsindustrien positive ringvirkninger i næringslivet ved å bidra til verdiskapning hos sine underleverandører og ved at det etableres ny virksomhet med utgangspunkt i teknologi som opprinnelig er utviklet for forsvarsformål.

For industrien handler dette i stor grad om å ha rammebetingelser i hjemmemarkedet som er sammenlignbare med betingelsene våre konkurrenter har i sine hjemmemarked. I et internasjonalt marked som preges av økt proteksjonisme, særlig i Europa og i USA, og skjerpet konkurranse i verden for øvrig, er fortsatt økt eksport en forutsetning for styrking og videreutvikling av norsk forsvarsindustri. Da må nasjonale rammebetingelser sikre at vi kan konkurrere på mest mulig like vilkår.

Utviklingen i rammebetingelsene, etter fremleggelsen av St. meld. nr. 38 i 2007 har vært i riktig retning, men det er fortsatt et stykke igjen til de er fullt ut sammenlignbare med de mange av våre konkurrenter har. Vår målsetting er at den bebudede evalueringen og oppdateringen av strategien for samarbeid mellom Forsvaret og industrien skal sikre at forsvarsindustriens rammebetingelser ytterligere forbedres, slik at bedriftene blir enda bedre i stand til å ta opp konkurransen i et internasjonalt marked der konkurransen skjerpes dag for dag.

Vår nettside benytter cookies. Ved å forsette og bruke sidene godtar du dette. Les mer i vår cookies- og personvernerklæring

POSTADRESSE

Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

Org.Nr. 992 931 183

BESØKSADRESSE

Middelthunsgate 27
Majorstuen
0303 Oslo

KONTAKT OSS

fsi@nho.no
Tlf: 916 456 91

FSi Nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as