FSi var på plass i Stortinget både da det var høringer om statsbudsjettet for 2026 og på eksportkontrollmeldingen.

Del denne siden

Til Finanskomiteen var hovedbudskapet at begrensningene som regjeringen foreslår å legge på Nansen-midlene i 2026 vil få store negative nærings- forsvars- og sikkerhetspolitiske ringvirkninger. Det er viktig og nødvendig å bistå Ukraina, men statsbudsjettet for neste år legger opp til at hoveddelen av den norske militære støtten skal «gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri». 

FSi mener denne politikken svekker vår egen industris potensial til økt produksjonsevne og innovasjon, og derfor også dens konkurransekraft. Dette er alvorlig innenfor en bransje hvor det er avgjørende å levere ledende produkter. Det er ikke minst alvorlig at norsk industris muligheter til strategisk industrisamarbeid med våre viktigste allierte kan skades, og især når den nåværende politikken føres over flere år. Dette er også et viktig sikkerhetspolitisk spørsmål for Norge.

Slik forslaget er innrettet vil det ramme SMB-segmentet hardt. Disse bedriftene har en avgjørende rolle i å utvikle teknologien og produktene Norge trenger i fremtiden. Imidlertid investerer Forsvaret i dag nesten ikke i kapasiteter fra norske SMB-er, som i seg selv er bekymringsfullt. Når norske SMB-er nær avskjæres fra muligheten til å bistå Ukraina gjennom Nansen-midlene, vil det svekke våre muligheter til å utvikle teknologi og bedrifter Norge vil bli helt avhengige av.

Regjeringens politikk begrunnes med faren for press i økonomien. Fra industriens side savnes en dialog om dette spørsmålet. Selv om deler av forsvarsindustrien har fulle ordrebøker, er det ikke slik at industrien generelt ikke har ledig kapasitet. Det er også muligheter for produksjon ved anlegg som norske selskaper har i utlandet. I en tid med krig i Europa, et aggressivt Russland og langsiktig global usikkerhet, fremstår det under alle omstendigheter som merkelig at norsk forsvarsindustri ikke prioriteres innenfor et budsjett på over 2200 milliarder.

Forslaget til innretning på Ukraina-støtten rammer ikke bare norsk forsvarsindustri, men berører også spørsmål knyttet til vår nasjonale beredskap og sikkerhet. Det er viktig at også Norge, som nærstående land, fører en politikk hvor man støtter Ukraina og samtidig ivaretar nasjonale hensyn knyttet til egen forsvarsindustri og beredskap. 

Da Stortinget vedtok langtidsplanen for Forsvaret, uttalte en samlet utenriks- og forsvarskomité at «Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs for forsvarssektoren. For å sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet er det nødvendig at norsk forsvarsindustri styrkes og at produksjonskapasiteten økes.»

Etter FSi sin vurdering vil regjeringens foreslåtte innretning på Ukraina-støtten svekke den brede norske forsvarsindustrielle basen, og følgelig mener vi den ikke er i tråd med Stortingets tidligere beslutning.  

Til Utenriks- og forsvarskomiteen var det viktig å få frem at eksport av forsvarsmateriell er viktig av flere grunner; ikke minst for å kunne fortsette å investere i kapasitetsøkninger som gir bedre nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet, samtidig som det bidrar til samarbeid mellom allierte. Eksport styrker innovasjon og utvikling, som er nødvendig for å kunne være konkurransedyktig og en attraktiv internasjonal samarbeidspartner. Derfor er det viktig at materiell, teknologi og kompetanse – innenfor rammene av eksportkontrollregelverket - flyter mest mulig effektivt over landegrenser. Da trengs et forutsigbart og stabilt regime for eksportkontroll, hvor lisenssøknader behandles uten ubegrunnet forsinkelse. Vårt regime må nødvendigvis være i samsvar med våre alliertes om dette skal fungere. 

Et strengt eksportkontrollregelverk er selvsagt grunnleggende viktig. Norsk forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og kunnskap underlagt restriksjoner må ikke havne i feil hender. Det vil svekke vår egen og alliert sikkerhet, stikk i strid med industriens formål og norsk sikkerhetspolitikk.

Forsvarsindustrein har selv hovedansvaret for å følge regelverket og det skal alltid vurderes nøye om eksportvarer er underlagt lisensplikt. 

I en tid med betydelig økt eksport er FSi bekymret for om DEKSA har fått tildelt nok ressurser til å kunne ivareta bredden av sine oppgaver. Det gjelder både veiledning, kontroll og behandling av lisenssøknader. Dette vil kunne få konsekvenser både for bedriftene, internasjonalt industrisamarbeid og – i verste fall for norsk og alliert sikkerhet. I høringen ba derfor FSi komiteen om bidra til å øke bevilgningen til DEKSA utover regjeringens forslag.