Norge har siden 2022 gitt over 100 milliarder i militær støtte til Ukraina, hvor bare en liten andel har gått til produkter fra norske bedrifter. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 forsterker denne politikken, ved at en enda mindre andel av Ukraina-støtten skal kunne brukes på norsk forsvarsindustri.

Del denne siden

Norge har siden 2022 gitt over 100 milliarder i militær støtte til Ukraina, hvor bare en liten andel har gått til produkter fra norske bedrifter. Støtten til ukrainsk forsvarsindustri er - og har vært - viktig og nødvendig. Problemet er at et meget stort antall norske milliarder har gått til andre lands forsvarsindustrier, også på områder hvor norske selskaper har egne produkter. Dette har styrket disse selskapenes markedsposisjon og muligheter til innovasjon og utvikling, og medført at Ukraina ikke får norske forsvarsprodukter de ønsker seg og trenger.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 forsterker denne politikken, ved at en enda mindre andel av Ukraina-støtten skal kunne brukes på norsk forsvarsindustri.

Denne politikken svekker systematisk vår egen industris potensial til økt produksjonsevne og innovasjon, og derfor også dens konkurransekraft. Det vil ha en lang rekke negative konsekvenser. Det er ikke minst alvorlig at norsk industris muligheter til strategisk industrisamarbeid med våre viktigste allierte kan skades, med sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge.

Regjeringens forslag rammer også SMB-segmentet hardt. Disse bedriftene har en avgjørende rolle i å utvikle teknologien og produktene Norge trenger. Imidlertid investerer Forsvaret nesten ikke i kapasiteter fra norske SMB-er, som i seg selv er bekymringsfullt. Når norske SMB-er heller ikke gis tilgang til Ukraina-støtten, er det en tapt mulighet til å utvikle teknologi og bedrifter Norge vil bli helt avhengige av.

Regjeringens politikk begrunnes med faren for press i økonomien. Men regjeringen har ikke vist vilje til dialog om disse spørsmålene, og forslaget bygger på en feiloppfatning om at kapasiteten i industrien generelt er fullt utnyttet. At norsk forsvarsindustri på denne måten gjøres til en salderingspost innenfor et budsjett på over 2200 milliarder, er uansett en feilprioritering i en tid med krig i Europa og langsiktig global usikkerhet.

Regjeringens forslag er uforståelig og alvorlig. Forslaget rammer ikke bare norsk forsvarsindustri, men også vår nasjonale beredskap og sikkerhet. Regjeringens manglende forståelse for forsvarsindustriens rolle og sikkerhetspolitiske betydning, er spesielt bekymringsfull. Det er viktig at også Norge, som nærstående land, fører en politikk hvor man støtter Ukraina og samtidig ivaretar nasjonale hensyn knyttet til egen forsvarsindustri og beredskap. 

Da Stortinget vedtok langtidsplanen for Forsvaret, uttalte en samlet utenriks- og forsvarskomité at «Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs for forsvarssektoren. For å sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet er det nødvendig at norsk forsvarsindustri styrkes og at produksjonskapasiteten økes.»

Budsjettforslag fra regjeringen er ikke i tråd med Stortingets beslutning, og må derfor endres gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026.