To år etter at gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren ble vedtatt i Stortinget, er det enighet mellom alle partier på Stortinget om en justering av planen.

Del denne siden

Etter at regjeringen i mars fremsendte prop. 68 S (2025-2026) om økte rammer og prioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren, har det pågått lange og vanskelige forhandlinger i Utenriks- og forsvarskomiteen (UFK).

Komiteens enstemmige innstilling i Innst. 440 S (2025-2026) viser vilje på tvers av partiene til enighet om viktige spørsmål knyttet til sikkerhet og beredskap. Det er en styrke for Norge.

Det er en omfattende innstilling fra UFK, hvor også en rekke spørsmål knyttet til forsvarsindustrien behandles. Det  etterlatte inntrykket fra innstillingen er at vår totalberedskap og forsvarsevne er avhengig av et livskraftig og konkurransedyktig næringsliv i hele Norge.

Det er flere viktige og positive føringer og oppdrag fra komiteen til regjeringen, også på områder hvor FSi over tid har arbeidet for endringer.

Det gjelder blant annet innretningen på Nansen-midlene for å støtte Ukraina, hvor bare en mindre del av midlene har vært tilgjengelig for norske bedrifter. Her er komiteen tydelig på at en større andel må gjøres tilgjengelig for leveranser av norsk forsvarsmateriell, og til samarbeidsprosjekter mellom norske og ukrainske forsvarsbedrifter.

Bakgrunnen for den nåværende innretningen har vært frykten for press i norsk økonomi. Komiteens syn på dette er at støtten må gis på en måte som gir liten innvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi. Dette innebærer en føring til regjeringen om oppmykning av nåværende praksis. FSi vil følge nøye med på at Stortingets føringer etterleves av regjeringen.

FSi har også vært opptatt av at regjeringens dronestrategi må konkretiseres. Det er derfor positivt at komiteen ber regjeringen utvikle og emplementere et droneprogram allerede i 2026. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med nærmere forslag til innretning på dette programmet.

En annen sak å notere seg er komiteens oppdrag til regjeringen om å styrke innsatsen for å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien, hvor man bl.a. gir beskjed om mer bruk av langsiktige kontrakter for å gi industrien forutsigbarhet til investeringer.  Her strammer komiteen til noen knepp fra forrige behandling av langtidsplanen. I forlengelsen av dette peker komiteen også på behovet for mer bruk av sikkerhetsunntaket i EØS-loven for å gjøre direkteanskaffelser mot norsk industri.

UFK er også mer tydelig enn tidligere om behovet for nye anskaffelsesmodeller for å legge til rette for et tettere samarbeid mellom myndigheter og industrien, som er viktig av flere grunner.

Forsvarsdepartementet arbeider nå med en oppdatering av den forsvarsindustrielle strategien fra 2021, som da ble behandlet i Stortinget. I denne strategien finner man den helhetlige politikken som avgjør om vi lykkes med å opprettholde en levedyktig norsk forsvarsindustri. Det er interessant at UFK på en meget tydelig måte etterspør denne oppdateringen. Norsk forsvarsindustri er avhengig av bred politisk støtte til en aktiv og tilpasset industripolitikk, og det er derfor positivt at Stortinget gir slike signaler. Vi kan derfor forvente at regjeringen vil fremsende en oppdatert forsvarsindustriell strategi i en egen stortingsmelding over sommeren, for videre behandling på Stortinget. 

Det er også positivt at UFK så tydelig legger vekt på viktigheten av industrisamarbeidsavtaler, som har vært meget viktig for å utvikle vår egen forsvarsindustri. Komiteens enstemmige og klare uttalelse gjør det klart at dette virkemiddelet må videreføres også i den oppdaterte forsvarsindustrielle strategien.

Selv om innstillingen fra UFK gjennomgående inneholder flere gode elementer, er det også mindre positive sider ved innstillingen. Blant annet ble det bare en beskjeden reversering av det nokså betydelige kuttet i midler til forskning og utvikling.

Og som alltid er det stor forskjell på vedtak og gjennomføring. Det har vært en utfordring de to årene etter vedtakelsen av gjeldende langtidsplan, og kommer fortsatt til å være det. Det vil derfor være en kontinuerlig oppgave også for FSi å arbeide for konkret oppfølging av Stortingets vedtak og føringer. Her gjenstår det et betydelig arbeid.